Når bør du omskrive informasjon?

Parafrasering bør brukes når du ønsker informasjon fra en kilde, men ikke kan bruke den ordrett. Her er noen situasjoner der du bør vurdere å omskrive:

1. For å unngå plagiering
   • Parafrasering hjelper deg å unngå plagiering ved å gjenta informasjonen med dine egne ord.
   • Dette er spesielt viktig i akademisk skriving eller når du lager innhold.
2. For å forenkle kompleks informasjon
   • Parafrasering kan bidra til å gjøre kompleks informasjon lettere å forstå for leserne.
   • Dette er nyttig når du skriver tekniske dokumenter eller vitenskapelige forskningsartikler.
3. For å legge til variasjon i skrivingen din
   • Parafrasering kan også bidra til å legge til variasjon i skrivingen din ved å bruke forskjellige ord og setningsstrukturer.

Når du skal sitere, omskrive eller oppsummere

Selv om parafrasering er et nyttig verktøy for forfattere, er det ikke alltid det beste valget. Avhengig av konteksten kan det være mer hensiktsmessig å sitere eller oppsummere informasjonen i stedet. Her er noen situasjoner når du bør vurdere å bruke hver teknikk:

Når skal man sitere:

Å sitere er handlingen med å bruke de nøyaktige ordene i en kilde. Du bør vurdere å sitere når:

• Den opprinnelige ordlyden er spesielt minneverdig eller virkningsfull.
• Kildens ord er velkjente eller har blitt ofte sitert.
• Kildens ord blir brukt til analyse eller kritikk.

Det er imidlertid viktig å huske at overbruk av sitater kan få skrivingen din til å virke hakkete og forringe din egen stemme.

Når skal parafrasere:

Parafrasering er handlingen der du gjengir informasjon med dine egne ord mens du beholder den opprinnelige betydningen. Du bør vurdere å omskrive når:

• Du må formidle kildens ideer på en klarere eller mer kortfattet måte.
• Du vil unngå å bruke for mange sitater.
• Du må unngå å bruke samme formulering som originalkilden.

Husk å gi kreditt til den opprinnelige kilden selv når du parafraserer.

Når skal man oppsummere:

Oppsummering er handlingen å gi en kort oversikt over hovedpoengene til en kilde. Du bør vurdere å oppsummere når:

• Kilden inneholder mye informasjon og du ønsker å kondensere den.
• Du ønsker å gi leseren en rask oversikt over kildens hovedpoeng.
• Du ønsker å sammenligne og kontrastere flere kilder.

Det er viktig å merke seg at å oppsummere for mye kan utelate viktige detaljer eller nyanser, så sørg for å inkludere den viktigste informasjonen.

Her er en trinn-for-trinn-guide for å hjelpe deg å omskrive informasjon effektivt:

1. Les originalteksten nøye
   • Før du begynner å parafrasere, sørg for at du forstår originalteksten grundig.
   • Les den flere ganger og fremhev de viktigste punktene.
2. Bryt ned teksten i mindre biter
   • Identifiser hovedideene og del ned teksten i mindre biter.
   • Dette vil gjøre det lettere å analysere informasjonen og omformulere den med dine egne ord.
3. Analyser informasjonen
   • Analyser informasjonen og prøv å forstå betydningen.
   • Tenk på hvordan du kan omformulere det på en måte som er lettere å forstå for publikum.
4. Bruk synonymer og ulike setningsstrukturer
   • Bruk synonymer for å erstatte nøkkelord og prøv å bruke forskjellige setningsstrukturer for å formidle den samme betydningen.
   • Dette vil hjelpe deg å unngå plagiering og legge til variasjon i skrivingen din.
5. Trinn 4: Sjekk for nøyaktighet
   • Når du har omskrevet informasjonen, sjekk for nøyaktighet.
   • Sørg for at du har fanget den opprinnelige betydningen av teksten og ikke har endret den på noen måte.

Når du bruker kilder i skrivingen din, er det viktig å forstå hvordan du bruker direkte sitater riktig. Direkte sitater er de eksakte ordene til den opprinnelige forfatteren og bør settes i anførselstegn. Her er noen retningslinjer for formatering av direkte sitater:

1. Bruk anførselstegn:

• Sett direkte sitatet i anførselstegn. Dette lar leseren vite at ordene ikke er dine egne.
• Eksempel: I følge Johnson (2010), «Direkte sitater bør alltid være omsluttet av anførselstegn» (s. 20).

2. Bruk sitater i teksten:

• Ta med et sitat i teksten etter sitatet for å gi kreditt til den opprinnelige forfatteren. Jeg
• Sitatet i teksten skal inneholde forfatterens navn og sidenummeret hvor sitatet finnes.
• Eksempel: I følge Johnson (2010), «Direkte sitater bør alltid være omsluttet av anførselstegn» (s. 20).

3. Bruk blokksitater for lengre passasjer:

• Hvis det direkte sitatet er lengre enn 40 ord, bruk et blokksitat.
• I et blokktilbud starter du en ny linje og rykker inn hele tilbudet.
• Ikke bruk anførselstegn for blokksitater.
• Eksempel:Johnson (2010) skriver:Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Aliquam id hendrerit risus, i eleifend lorem. Nulla facilisi. Fusce eget massa euismod, blandit ipsum a, suscipit elit. Vestibulum ante ipsum primis in faucibus orci luctus et ultrices posuere cubilia Curae; Sed faucibus consectetur mi, nec tempor magna pellentesque non. Sed imperdiet elit id elit pulvinar, vel commodo purus luctus. (s. 20)

4. Bruk ellipser og firkantede parenteser:

• Når du trenger å utelate eller endre deler av et direkte sitat, bruk ellipser og hakeparenteser. I APA- og MLA- stiler er den typiske bruken av ellipsis og firkantede parenteser 1-2.
• Ellipser brukes for å vise at noen ord er utelatt fra den opprinnelige passasjen, og hakeparenteser brukes for å vise at du har lagt til eller endret noen ord.
• Eksempel: I følge Johnson (2010) «Direct quotations should always be enclosed in […] marks» (s. 20).